Polfarer Larsen

Polfarer Larsen

Henry Asbjørn Larsen

 

Henry Asbjørn Larsen var den første til å seile Nordvestpassasjen fra vest til øst og den første til å klare det uten overvintring underveis. Han er berømt i Canada for sine bragder, samtidig som han er relativt ukjent i fødelandet Norge.

 

Larsen ble født på Haneholmen (i dag Anholmen) på Herføl, Hvaler i 1899. Moren var ugift, og det er ukjent om Henry kjente sin far. Han ble oppfostret hos sin onkel. 15 år gammel dro han til sjøs. Få år senere tok han sjømannsskolen i Christiania. Etter eksamen 1920 ble det verneplikt i Marinen og deretter ansettelse som styrmann hos Fred. Olsen.

 

Under skipsanløp i Seattle i 1923 traff Larsen Roald Amundsen, som var på foredragsturné, og han ble inspirert til å mønstre av for å søke seg nordover til polare strøk. Tilfeldigvis så han en avisartikkel som etterlyste en navigatør til et skip i arktisk farvann. Det var nordmannen Christian Klingenberg, nå bosatt og gift hos inuitene, som sto bak, og han og hans familie kom til å bli gode venner av Larsen. I 1924 seilte Larsen således gjennom Beringstredet og tilbrakte to somre som navigatør for Klingenberg. En overvintring ga anledning til å lære av inuittene å fangste, bo og reise i arktisk Canada. Etter en periode på fiskebåter ble han i 1928 kanadisk statsborger og gikk inn i det ridende politiet – The Royal Canadian Mounted Police. 3 mdr senere dro han som kaptein og navigatør på politiskipet “St Roch” tilbake til Arktis hvor han tilbrakte 4 år til blant menneskene der. Han reagerte på måten den hvite mann forandret til det verre livsvilkårene og levemåten for inuitene, og han talte de innfødtes sak.

 

Larsen giftet seg og fikk 3 barn, men i nesten 30 år tilbrakte han det meste av tiden i Arktis, fremdeles som fører av St Roch, og han så relativt lite til familien i Vancouver. I 1940 fikk han oppdraget å inspisere de nordligste utpostene langs Canadas arktiske grense og seile helt frem til Halifax i Nova Scotia, for deretter å returnere til Vancouver; m.a.o. å seile Nordvestpassasjen begge veier. Begrunnelsen for oppdraget lå nok i krigen og bekymringen for fiendtlig inntrengen i nord. De dro fra Vancover i den 80 tonn skuten St Roch østover i 1940 og de 8 menn fikk to overvintringer underveis, som ble brukt til omfattende patruljering med hundesleder. Tredje sommer ankom de Halifax etter 28 mdr underveis, og dette var førstegangen Passasjen var blitt gjennomseilt fra vest til øst. Kong George VI tildelte Larsen den britiske polarmedaljen for bragden. Sommeren 1944 dro de vestover og nådde Vancouver i oktober, etter 86 dager underveis. Dermed var Passasjen gjennomseilt for første gang uten overvintring og for første gang begge veier av samme skip. Larsen ble utnevnt til stabssersjant. Fra 1948-61 var han sjef for politiets arktiske avdeling. Han ble dekorert flere ganger.

 

I 1957 ble han tildelt oppdraget av den kanadiske stat å avduke Otto Sverdrup-monumentet i Steinkjer. Dette var første besøket i fødelandet på 34 år, og skulle også bli hans siste. I 1964 døde han av benkreft. Det står en statue av ham i Vancouver Maritime Museum, hvor St Roch er bevart i tørrdokk og det finnes en samling av hans bøker og brev. Larsen Cape og Larsen Sound i Canada er oppkalt etter ham, og i 1987 fikk en ny isbryter hans navn. En skole i Ontario, the RCMP headquarters i Yellowknife NWT og en dybdesonde er også oppkalt etter ham. Inuitene kalte ham Larsen “med det store skipet”. I 2000 ble en byste av ham avduket av hans eldste datter i Skjærhalden på Hvaler.

 

Susan Barr

Annonser